Veien til en bærekraftig fremtid

Franzefoss Gjenvinning hjelper oss til et bedre og grønnere samfunn

Tekst og bilder: Elin Bernatek

– Her tar vi imot alt fra batterier og treverk til elektriske duppedingser, – både stort og smått.

Det er Mads som viser oss rundt på Franzefoss gjenvinningsstasjon som ligger på Haraldrud. 

Han har både mikrofon og en walkietalkie for å kunne få kontakt med de som jobber der, for det er et ganske stort område.

Til vanlig er det mye bråk og aktivitet. Mange av de ansatte har truckførerbevis. Noen har også maskinførerbevis, og det trekkes og kjøres om hverandre og maskiner står og går. Mads forteller at han er produksjonsleder og vaktmester. 

– "Det er vi som passer på at ting blir produsert og at ting går riktig for seg, at det blir strødd og at lyspærer skiftes."

Det er 30 arbeidstakere fra Oslo produksjon- og tjenester (OPT) som jobber på Franzefoss. 25 av dem jobber ute i feltet, mens 5 driver kantina som også er drevet av OPT. På hele anlegget jobber det totalt 140 flinke mennesker.

– Vi har et veldig godt arbeidsmiljø her, med mye latter. Det er viktig når man driver med slike ting som vi gjør til daglig. Alle som jobber her er med på å bidra til det gode arbeidsmiljøet, hver på sin måte. Det fører til at man jobber bedre og gir mer av seg selv. Kantina er et samlingspunkt der alle kan sette seg ned å slå av en prat. I tillegg er det veldig god mat her.

Sikkerhet er viktig. Vi har ikke lov til å gå på anlegget uten å ha på oss synlighetstøy, hjelm, vernesko og vernebriller. Det er viktig at alle arbeidstakere føler seg trygge på jobb og for at de skal komme seg hjem like hele.

Man skal aldri passere en lastebil eller en truck uten en bekreftelse på at de har sett oss, ellers kan det gå galt. Det ønsker vi jo ikke. Derfor har alle som jobber her på seg refleksgule uniformer, slik at det skal bli enklere å se hverandre. Det er ekstra viktig nå på vinterstid når det er så mørkt. Vi er jo mest ute i feltet, og vi går 7000 til 12000 skritt om dagen på anlegget, så vi får beveget oss.

Her på Franzefoss jobber vi nå med å merke alle søppelkasser og containere, slik at man ser hva som hører til hvor. Nå om vinteren setter vi også ut grønne kasser med salt og grus, slik at vi har muligheten til å strø før det blir altfor glatt. Det å falle på isen er ikke morsomt for noen.

Gjenvinningen

Ett av mine mange spørsmål var: Hva slags type avfall kommer inn?

"Her får vi inn mye rart. Folk er blitt flinkere til å sortere, men det finnes alltid forbedrings-potensiale. Det er litt irriterende at vi må gjøre jobben til forbrukerne fordi de ikke vet bedre. På vår avdeling som driver med sortering av elektrisk avfall, tar vi imot alt fra farlig avfall til smittefarlig avfall og mye som rett og slett ikke er riktig sortert.

Her må man være forsiktig slik at ikke batterier begynner å brenne. Alle batterier kan ta fyr, men litiumbatterier, som blant annet finnes i mobiltelefoner, er farligere enn andre, så det har vi et spesielt fokus på. Hvis de tar fyr, utvikler de giftige gasser, som flussyregass.

Maling og asbest er det også strenge rutiner på. Asbest er et materiale som tidligere ble mye brukt i byggebransjen fordi det er nærmest vedlikeholdsfritt og brannsikkert og det ble brukt til ytter-kledning på hus. Asbeststøvet er kreftfremkallende, så vi har veldig strenge rutiner på at det skal være godt pakket når det kommer til oss.

I fjor kastet nordmenn til sammen 2.335 tusen tonn avfall hjemme og på gjenvinningsstasjoner. Det betyr at enhver nordmann i gjennomsnitt kastet 431 kilo søppel.

Det overrasker meg hvor mye brukbart folk kaster. De kaster jo ting som enten er helt nye eller som fortsatt er mer enn brukbare. Lærer vi Norges befolkning å kaste ting på riktig sted, kan det brukes på nytt, men på en annen måte. Gjenvinning er når du tar en ting du ikke har bruk for lenger og gjør den om til noe annet. For eksempel kan kobber bli til nye ledninger, og annet metall kan bli til for eksempel et nytt sykkelstyre. 

Noe av det vi kaster mest av er matrester eller ting vi tror har gått ut på dato i kjøleskapet. Derfor er det viktig å ikke kjøpe mer enn det man trenger. En gjennomsnitts nordmann kaster 40,3 kilo spiselig mat hvert år. Om du kaster alt dette i de grønne posene som er for matavfall i stedet for å kaste det i de lilla som er for plast, blir maten i alle fall omgjort til biogass eller kompost. Da kan du, om ikke annet, ha litt bedre samvittighet.

Takk til Mads, Kristian, Jon Henrik og Renzo for en fin omvisning. Det var nyttig informasjon og god mat.